bråke

verb

Hva er definisjonen av å bråke?

å bråke - Å lage høy eller forstyrrende støy.

Synonymer

larme
støye

Se flere synonymer på synonym.no.

Hvordan bøye verbet bråke

infinitiv å bråke
presens bråker
preteritum bråkte
presens perfektum har bråkt

Eksempler

Han pleier alltid å bråke når han spiller dataspill sent på kvelden. (Syntelligo)
Det er ikke greit å bråke når noen prøver å konsentrere seg. (Syntelligo)