ubesværethet
substantiv hankjønnHva betyr ubesværethet?
Ubesværethet er en tilstand eller egenskap der en person eller ting viser letthet, enkelhet eller mangel på anstrengelse i utførelse av en oppgave eller i oppførsel, ofte preget av naturlighet og uanstrengt flyt. (Kilde: Syntelligo)
Synonymer
Ord i nærheten
Antonymer
Bøyning av substantivet ubesværethet
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Kjønn | Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt |
| hankjønn | ubesværethet | ubesværetheten | ubesværetheter | ubesværethetene |