motstand
substantiv hankjønnHva betyr motstand?
Evnen til å motstå ytre påvirkninger eller endringer, som tøyelighet, viskositet, fleksibilitet, seighet, slapphet, strekkbarhet, styrke og treghet. (Kilde: OpenAI)
Evnen til å motstå ytre påvirkninger eller endringer, som tøyelighet, viskositet, fleksibilitet, seighet, slapphet, strekkbarhet, styrke og treghet. (Kilde: OpenAI)