støy

substantiv hankjønn

Hva betyr støy?

Lyd som oppfattes som sjenerende eller forstyrrende, ofte preget av uorden eller høy intensitet. (Kilde: OpenAI)

Synonymer

babel
bråk
bulder
charivari
gny
halloi
hurlumhei
kakofoni
lurveleven
leven
oppstyr
pandemonium
postyr
rabalder
ravasje
rumor
skrål
spetakkel
ståhei
ståk
ulyd
ulåt
alarm
ballade
larm
lyd