begavelse

substantiv

Hva betyr begavelse?

evne eller talent, særlig for noe bestemt

Synonymer

anlegg
dyktighet
ekspertise
evne
ferdighet
genialitet
kompetanse
kunnen
kunnskap
kyndighet
talent
åre

Eksempler

Han har stor musikalsk begavelse. (Syntelligo)
Begavelsen ble tidlig oppdaget. (Syntelligo)
De verdsatte hennes intellektuelle begavelse. (Syntelligo)