berømmelse

substantiv

Hva betyr berømmelse?

det å være kjent eller anerkjent

Synonymer

fortjeneste
heder
pris
ry
ære

Eksempler

Hun oppnådde stor berømmelse (Syntelligo)
Berømmelsen var overveldende (Syntelligo)
Han jaget etter berømmelse (Syntelligo)