bil
substantiv hankjønnHva betyr bil?
Et kjøretøy med motor, vanligvis med fire hjul, som brukes til å transportere mennesker eller varer på veier. (Kilde: Syntelligo)
Hva er opphavet til ordet bil?
Ordet "bil" kommer fra forkortelsen av det engelske ordet "automobile". Det ble tatt opp i norsk på begynnelsen av 1900-tallet. Opprinnelig er "automobile" sammensatt av de greske ordene "auto", som betyr "selv", og "mobilis", som er latin for "bevegelig".
Synonymer
Ord i nærheten
Slang
Antonymer
Bøyning av substantivet bil
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Kjønn | Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt |
| hankjønn | bil | bilen | biler | bilene |
| hunkjønn | bil | bila | biler | bilene |
Eksempler
Han kjørte sin nye bil til jobben. (Syntelligo)
Familien planla en biltur til fjellene. (Syntelligo)
Bilen måtte repareres etter ulykken. (Syntelligo)